Da har jeg vært ute i praksis i 3 uker. Det har vært temmelig hektisk og det er mye å henge med på. Jeg er på ungdomsskole denne gangen også, og har 10. trinn i tysk. Denne gruppa er en gjeng flotte elever som arbeider bra og har lyst til å lære. Dessverre er de nesten helt stumme når de skal snakke tysk. Veilederen min legger stor vekt på grammatikk og snakker hovedsaklig norsk i timene. Dermed er elevene sterke i grammatikk, men tør ikke å snakke fritt. Etter tiende trinn kan elevene komme opp til eksamen i tysk og da er formen muntlig, og KUN muntlig. Her en dag sa en av elevene til meg da de snakket om eksamen: Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom eksamen i tysk. Jeg kan bare grammatikk og kan ikke snakke i det hele tatt. Se her! Jeg har ei hel bok med grammatikkregler, men hva skal jeg med dem på en muntligeksamen?
Jeg skjønner veldig godt frustrasjonen, og har snakket med veilederen min om å få inn mer muntlig trening i timene. Etter at jeg overtok undervisningen, har det stått som mål på plana at de skal trene samtale og muntlige ferdigheter. Så planleggingsbiten var grei. Nå er utfordringen å få elevene til å tørre og snakke tysk. Jeg prøvde noen litt friere samtaleøvelser, men de ble helt stille. Noen begynte til og med å skrive seg manus. Derfor har jeg gjort noen øvelser der de lærer noe tekst utenat, slik at de i hvertfall får sagt noe. Kan dette være med på å få elevene over "muntlig-terskelen"?
En annen øvelse vi gjorde, var at de skulle beskrive et bilde for hverandre og tegne det de fikk beskrevet. Dette funket veldig bra, og elevene syntes det var artig. Min teori er at fokus ble flyttet fra selve snakkingen og over på beskrivelen og tegningen.
Jeg er veldig åpen for forslag til muntlige øvelser! :)
søndag 21. februar 2010
onsdag 20. januar 2010
Arbeidskrav til undervisningsøkt 21. januar
Hvordan tenker jeg som vurderer i fremmedspråk?
Vurdering er et tema jeg synes er viktig og som jeg savnet kunnskap om før forrige praksisperiode. I praksisen måtte jeg vurdere elevtekster, prøver og annen aktivitet uten egentlig å vite hvordan jeg skulle gå fram. Veilederen min la stor vekt på poengsystemer og karakterer, og jeg fikk liten innsikt i hvordan man gir en god tilbakemelding (framovermelding). Som elev var jeg meget opptatt av å vite HVORFOR jeg fikk de karakterene jeg fikk. Dette var delvis pga. at jeg er av typen som vokser og motiveres av ros, men også fordi jeg ville vite hvordan jeg kunne utvikle meg.
Når jeg nå sitter på den andre siden og skal vurdere elevers arbeid selv, synes jeg dette virker krevende. Jeg merker at noen prosesser ble satt i gang etter at vi snakket om hvordan man vurderer og ikke minst hva en vurdering er. Jeg ble positivt overrasket over at jeg automatisk lette etter noe positivt først. Det var også godt å få et slags utgangspunkt for hvordan man kan møte elevtekster. For meg var det spesielt nyttig å innse at man ikke trenger rette alle feil, og at man kan klargjøre på forhånd hva som vurderes. Dette mener jeg er spesielt viktig i tysk, hvor man må gi elevene lov til å feile. Om de ikke får lov til det, vil de miste motet og lysten til å lære tysk. Jeg synes dette er spesielt viktig når det kommer til muntlige ferdigheter. Man lærer lite av å være stille fordi man kunne komme til å si noe feil, eller fordi man mangler noen ord. Dette er en vanskelig barriere å bryte, og derfor synes jeg at vi som vurderer elevene må vise at det er lov å gjøre feil.
Jeg tror jeg foreløpig er en vurderer som legger vekt på det positive og nok er grundig. Jeg ønsker å bli en vurderer som klarer å gi elevene konstruktive råd og kommentarer slik at de kan utvikle seg videre.
En utfordring med vurdering er å få elevene til å innse hva de lærer og bevisstgjøre dem på egen måloppnåelse. Dette håper jeg vi kan få noen tips på hvordan vi kan gjøre.
Vurdering er et tema jeg synes er viktig og som jeg savnet kunnskap om før forrige praksisperiode. I praksisen måtte jeg vurdere elevtekster, prøver og annen aktivitet uten egentlig å vite hvordan jeg skulle gå fram. Veilederen min la stor vekt på poengsystemer og karakterer, og jeg fikk liten innsikt i hvordan man gir en god tilbakemelding (framovermelding). Som elev var jeg meget opptatt av å vite HVORFOR jeg fikk de karakterene jeg fikk. Dette var delvis pga. at jeg er av typen som vokser og motiveres av ros, men også fordi jeg ville vite hvordan jeg kunne utvikle meg.
Når jeg nå sitter på den andre siden og skal vurdere elevers arbeid selv, synes jeg dette virker krevende. Jeg merker at noen prosesser ble satt i gang etter at vi snakket om hvordan man vurderer og ikke minst hva en vurdering er. Jeg ble positivt overrasket over at jeg automatisk lette etter noe positivt først. Det var også godt å få et slags utgangspunkt for hvordan man kan møte elevtekster. For meg var det spesielt nyttig å innse at man ikke trenger rette alle feil, og at man kan klargjøre på forhånd hva som vurderes. Dette mener jeg er spesielt viktig i tysk, hvor man må gi elevene lov til å feile. Om de ikke får lov til det, vil de miste motet og lysten til å lære tysk. Jeg synes dette er spesielt viktig når det kommer til muntlige ferdigheter. Man lærer lite av å være stille fordi man kunne komme til å si noe feil, eller fordi man mangler noen ord. Dette er en vanskelig barriere å bryte, og derfor synes jeg at vi som vurderer elevene må vise at det er lov å gjøre feil.
Jeg tror jeg foreløpig er en vurderer som legger vekt på det positive og nok er grundig. Jeg ønsker å bli en vurderer som klarer å gi elevene konstruktive råd og kommentarer slik at de kan utvikle seg videre.
En utfordring med vurdering er å få elevene til å innse hva de lærer og bevisstgjøre dem på egen måloppnåelse. Dette håper jeg vi kan få noen tips på hvordan vi kan gjøre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
